Punktutslippsprogrammet 

I dag dekker Punktutslippsprogrammet støtteprogrammet Industri 2050, som vil ligge fast over flere år, samt støtteprogrammet Forstudier karbonfangst 2030, som er en målrettet utlysning innen et område der Enova ser at det er grunnlag for en styrket satsing. 

Formålet med Punktutslippsprogrammet er å fremskynde teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Enova skal bidra til at ny teknologi utvikles, forbedres og tas i bruk raskere, og gjennom det muliggjør raskere og rimeligere omstilling til lavutslippssamfunnet. Slik teknologi og løsninger må på sikt kunne bli foretrukket i markedet på kommersielle vilkår uten støtte.  Satsingen retter seg både mot prosessutslipp og utslipp fra forbrenning av fossile energibærere, og omfatter også karbonfangst.   

Under Punktutslippsprogrammet kan industri og avfallsforbrenning søke støtte til 

• Pilotprosjekter, som omfatter utvikling og kvalifisering av innovativ klimateknologi 
• Investeringer i utslippskutt med innovativ klimateknologi 
• Utredningsprosjekter, som skal modne pilot- eller investeringsprosjekter fram til en investeringsbeslutning 

I 2023 ble det tildelt 813 millioner kroner til 16 prosjekter under Punktutslippsprogrammet. Største bevilgning i 2023 var på 344 millioner kroner, som vil gi en utslippsreduksjon på ca. 21 000 tonn CO2/år 

Beløpsbegrensninger for støtte til investeringer i utslippskutt 

Tilskudd fra Enova faller inn under EØS-avtalens definisjon av statsstøtte og rammen for våre ordninger er derfor fastsatt av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Maksimalt tilskudd til et prosjekt er avgrenset av både en prosentandel av det godkjente kostnadsgrunnlaget for støtte, samt av en terskelverdi for maksimal støttesum.  

For investeringer i utslippskutt kan det maksimalt tildeles 30 millioner euro. Dersom tildelingen skjer etter en åpen konkurranse kan høyere beløp tildeles, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Det viktigste kravet for å kunne få en slik godkjenning er at minimum 70 % av tildelingskriteriene i konkurransen må være basert på kostnadseffektivitet, for eksempel realiserte utslippsreduksjoner per støttekrone.  

Industri 2050 tilbyr støtte til investeringer i utslippskutt. Dette støtteprogrammet er innrettet for å støtte opp om utvikling og bruk av ny teknologi som har potensiale for å gi betydelige ringvirkninger ut over det enkelte prosjektet. Prosjekter prioriteres ut fra en vurdering av prosjektenes innovasjonshøyde, spredningspotensial og potensial for å bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet i 2050.  Nye og uprøvde teknologier vil ikke kunne konkurrere mot modne teknologier på kostnadseffektivitet. Enova har derfor vurdert at for å fremme fremtidens løsninger er det ikke hensiktsmessig å tildele støtte til slike prosjekter basert i hovedsak på kostnadseffektivitet. Det vil si at maksimal støtte per utslippsreduserende prosjekt under Industri 2050 er 30 millioner euro.  

Enova vurderer om det er behov for å styrke virkemiddelbruken rettet mot de store punktutslippene 

Som resultat av ekstratildelingen på 1,.5 milliarder kr til Punktutslippsprogrammet for 2024 vurderer Enova styrking av virkemiddelbruken rettet mot teknologiutvikling og innovasjon. Gjennomføring av en utlysning rettet mot utslippskutt fra store industrielle punktutslipp er blant endringene som vurderes.  Slike prosjekter antas å kunne ha et støttebehov som overstiger 30 millioner euro, slik at tildeling av støtte vil måtte gjennomføres som en konkurranse,  

Det kan også være aktuelt med en ny utlysning innen verdikjeden for karbonfangst, mellomlagring og transport (programmet «Forstudier karbonfangst 2030), for å modne prosjekter og verdikjedene fram mot senere investeringsbeslutninger.  

I alle tilfeller vil en styrking av satsingen kreve at det er tilstrekkelig mange potensielle prosjekter i markedet som kan konkurrere om støtte. 

Som et nødvendig kunnskapsunderlag ønsker Enova vi derfor å innhente innspill fra markedet gjennom en Potensialkartlegging. Potensialkartleggingen skal gi en oversikt over det potensialet som finnes i markedet, det vil si hvilke konkrete prosjekter for utslippsreduksjoner fra punktutslipp som er under utredning og planlegging, samt hvilke forutsetninger som er nødvendige for å realisere dem.  

Potensialkartleggingen er en uforpliktende interessekartlegging, slik at alle aktører som har konkrete planer om realisering av større utslippskutt fra industrielle punktutslipp oppfordres sterkt til å melde inn sine prosjekter.  

I tillegg inviterer vi alle interesserte aktører til å sende inn innspill til hvordan den økte bevilgningen kan gi mest mulig effekt på fremskynding av omstillingen av norsk industri og avfallsforbrenning til lavutslippssamfunnet. 

Rammer for prosjektkartleggingen og innspill er gitt under.